I dag er det Olsok – en viktig festdag i middelalderen

Olsok var den viktigste festdagen i mid­del­al­de­ren og har vært feiret stort over hele Norden. I Norge var feiringen spesielt viktig i middelalderen, men mange av disse tradisjonene har dødd ut. Olsok feires fortsatt, men feiringen var mer storslått i gamle dager. Da hadde man blant annet bålfest, som vi nå har på Jonsok (Sankthansaften).  Men flere steder i landet arrangeres spel og Olavsdager. Dagen var også en viktig merkedag for været og kornhøsten, og man spådde ofte høstværet etter været på Olsok.

Hva feirer man på Olsok ?

Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Det var det siste store slaget om samlingen og kristningen av Norge.  Den døde kongen ble etter hvert martyr og helgen. Og bedre kjent som Olav den hellige.  Han ble dyrket av folk fra hele Europa. Pilegrimer kom fra mange land for å markere Olavsmessen i Nidarosdomen. Og det gjør de fortsatt.

Når man feirer Olsok er det altså dødsdagen til Olav den hellige man feirer.

Olav den helliges død på Stiklestad i 1030. Del av antemensale fra en ukjent kirke, ca. 1320–40. Nå i Nidarosdomen, Trondheim. . fri
Olav den helliges død på Stiklestad i 1030. Del av antemensale fra en ukjent kirke, ca. 1320–40. Nå i Nidarosdomen, Trondheim. Kilde Store Norske Leksikon

Det norrøne navnet på Olsok var «Olafsvaka». «Vaka» betød «nattlig gudstjeneste før store kirkelige høytider». Det medførte at hovedmarkeringen av Olsok tidligere fant sted kvelden før 29. juli.

Før reformasjonen var dette en av de viktigste helgenfester i Norge, og på grunn av Olavs spesielle posisjon i norsk historie ble den bevart som en nasjonal festdag også etter reformasjonen. Siden 1930 har Olsok vært offisiell flaggdag.

I moderne tid har dagen i Den katolske kirke i Norge status som høytid, det vil si en dag hvor det er obligatorisk å feire messe for Olav den hellige. I andre land feires samme dag festen for Marta av Betania. Dagen feires også av ortodokse kirker i Norge.

I dag er Olsok fortsatt en av de viktigste festene i året på Færøyene hvor de feirer «Ólavsøka», som er både nasjonaldag, dagen da Lagtinget settes og minnedag for Olav den hellige, som tross alt også var deres konge.

Mange lokale feiringer av Olsok

Olsok feires fortsatt mange steder i Norge. De mest kjente arrangementene er Olavsfestdagene i Trondheim og Spelet om Heilag Olav, ofte kalt Stiklestadspelet, på Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal.

Stiklestadspelet
Spelet om Heilage Olav på Stiklestad

Også i Oslo er det stor Olsokfeiring i Maridalen (se aktivioslo.no).  I Sarpsborg har man også egne Olavsdager.

Tegn tyder på at Olsok igjen øker i popularitet og mange steder er tradisjonene i ferd med å bli tatt opp igjen. Ofte legges det andre feiringer og lokale spel til disse dagene selv om de strengt tatt ikke har noe med selve Olsok å gjøre.

Olsok en viktig merkedag for været

På primstaven var Olsok nesten alltid merket med en øks. Dagen var en viktig merkedag for været og kornhøsten, og man spådde ofte været etter hvordan været var på Olsok.

I Hordaland varslet våt olsok en våt høst,  mens fin olsok varslet godt høstvær. I Salten het det at «hvis det var kaldt på olsok kom kornet til å fryse.» «Som været var olsok, ville det bli på vinternettene», sa man på Sunnmøre.

Været over store deler av Norge er på Olsokdagen i dag vått og kaldt, og i følge gamle værtegn lover det ikke godt for været i høst!!

Primstav fra 1602. Olsok er markert med en øks. Foto: Arkiv / NTB Scanpix

Marker olsok selv – gjerne med rømmegrøt

Det er ingen grunn til å overlate en god festdag til de mer religiøse blant oss. Olsokmat er spekemat og rømmegrøt og hvorfor ikke invitere venner og familie på dennne tradisjonelle festmaten . Ingen grunn til ikke å holde den tradisjonen ved like i alle fall.

Hvordan lage rømmegrøt
Rømmegrøt og spekemat var ofte festmat på Olsokaften. Kilde melk.no

Kilder:     Wikipedia
Store Norske Leksikon

Legg igjen en kommentar