Læring hos eldre

Forslag til endringer i arveloven

Av advokat Audhild Freberg Iversen/ Seniorsakens ressursgruppe for juss og økonomi

Arvelovsutvalget har hatt en fullstendig gjennomgang av arveloven fra 1972 og kommer med forslag til et lovverk tilpasset dagens samfunn. Utvalget foreslår blant annet å øke ektefellens arverett og redusere barns pliktdel. Seniorsaken har levert innspill til Arvelovsutvalget endringsforslag, og kommenterer i denne artikkelen utvalgets forslag ut i fra gruppen 65 + sitt ståsted.

Pliktdelsarven

Utvalget foreslår at pliktdelsarven til barn reduseres fra 2/3 til en ½ part, begrenset oppad til kr. 1 million til hvert barn. Seniorsaken støtter forslaget.

Sidestilling av ektefeller og samboere

Arv til lengstlevende samboer er foreslått til halvparten av nettoformuen. Som samboere regnes de med felles barn eller som har vært samboere i minst fem år. Den første gruppen har allerede lovfestet delvis rett til arv og uskifte. Det nye forslaget er at samboerskap fra fem års varighet likestilles med ekteskap og fører til full arverett og rett til uskifte. Dette vil i økende grad gjelde «unge» og friske eldre som etablerer samboerskap uten at de ser for seg en livsvarig omsorgsforpliktelse.

Vi etterlyser sikre regler for å kunne fastslå tidspunkt for samboerskapets «oppstart» og varighet ettersom det vil være avgjørende både for rett til uskifte og evt. arverett.

Skjæringsdato

Seniorsaken mener det er helt nødvendig å finne en «skjæringsdato» som har notoritet, både for når samboerskap blir etablert og evt. opphører. Registreringsdato for felles bostedsadresse er selvsagt et godt utgangspunkt, men kan neppe være avgjørende. Etter Seniorsakens mening bør det fremstå som en «villet handling» at samboerskapet skal få de rettsvirkninger som forslaget innebærer. En vigselsdato har notoritet, mens dato for når et samboerskap kan konstateres som etablert, blir flytende og tilfeldig slik det fremstår i det fremlagte lovforslag.

Erfaring fra skifte av boer, – både dødsboer og skilsmisseboer – har vist at det stadig er spørsmål om «skjæringsdato». Seniorsaken mener derfor at partene selv må utvise en form for aktivitet, som innebærer at de er klar over hvilke rettsvirkninger de ønsker, evt. ikke ønsker, ved samboerskapet.

Vi mener det blir for tilfeldig at ren passivitet skal føre til såpass betydelige økonomiske rettsvirkninger som foreslått. En mulighet kan være at partene innleverer en felles erklæring til en offentlig instans (f.eks. Folkeregisteret). Derved sikrer man også at de rettsvirkninger som er en følge av samboerskapet, er ønsket av begge parter.

Når det gjelder arverett for samboere har dette spørsmålet vært diskutert tidligere. Den gang ble forslaget avvist med følgende begrunnelse: for samboerskap som er etablert i moden alder, vil partene i mange tilfelle ha særkullsbarn, og i så fall kan det godt være at de ikke ønsker at samboerskapet skal medføre at barna taper arverett.

Seniorsakens advokater har bistått medlemmer med opprettelse av samboeravtaler og testamenter kan bekrefte at dette fortsatt er gjengs oppfatning. Personer i moden alder, med barn fra tidligere forhold, har ofte – sammen med barnas avdøde forelder – bygget opp en viss formue, kanskje bestående av barndomshjemmet, fritidseiendom og andre aktiva som også barna er knyttet til, og som de muligens må se forsvinne ut av familien på grunn av samboers arverett.

Dersom samboerne ønsker å sikre hverandre trygge leveforhold og økonomi ved den enes bortgang kan dette gjøres på en enkel måte. Seniorsaken foreslår at denne «omsorgs-plikten» kan sikres med en bruksrett. Med den foreslåtte reduksjon av pliktdelsarven vil partene sannsynligvis ligge godt innenfor sin testasjonsrett ved å testamentere til lengstlevende en bruksrett til bolig, bil, og evt. en begrenset bruksrett til fritidsbolig.

Bruksretten opphører ved død, evt. tidligere dersom vedkommende får varig opphold på sykehjem eller annen institusjon. Bruksretten bortfaller også dersom lengstlevende inngår ekteskap eller etablerer nytt samboerforhold. Seniorsaken har derfor foreslått at man, i de tilfelle partene kun har særkullsbarn avstår fra å lovfeste arverett for samboeren. Når det gjeldet samboere uten barn viser Seniorsaken til de har full testasjonsfrihet, og stiller seg derfor tvilende til behovet for å lovfeste arverett til samboer.

Aktivitetsplikt

I dag setter loven krav til enke/enkemann som ønsker å inngå ekteskap at han/hun må skifte med sine barn. Dette krav settes ikke ved samboerskap, og Seniorsaken kan ikke se at det skal være ulike regler ved gjengifte og samboerskap. Skifteplikten bør påligge den/de som evt. vil være tjent med senere å ha opparbeidet seg rett til arv og uskifte.

Utvalget foreslår at når et samboerskap har vart i to år, så kan arvinger kreve skifte. Det virker urimelig å pålegge en arving å kreve skifte når far/mor lever i et samboerforhold. Et slikt krav kan sette arvingene i en «ikke ønsket» situasjon. Vedkommende forelder, og ikke minst samboer, vil lett kunne oppfatte dette som en form for mistillit, noe som kanskje bidrar til et unødvendig anstrengt forhold. Seniorsaken mener at det må være samboerne selv som har aktivitetsplikt – det er kun de to som har en formening om hvorvidt de baserer seg på en langsiktig fremtid sammen – eller om de inntil videre ser på samboerskapet som en »vente-og-se-ordning».

Seniorsakens advokater skriver artikler under temaene Juss & Økonomi. Er du medlem i Seniorsaken får du første konsultasjon hos deres jurister gratis. Ring 22 12 18 90 eller send en melding til seniorsaken@seniorsaken.no for å gjøre en avtale.

Legg igjen en kommentar